De fleste kan sikkert tenke seg at hundekjørere har en del utgifter til hundemat i løpet av året. Men her er et par andre morsomme fakta du kanskje ikke visste:
- Det er ikke uvanlig at hundene har en samlet treningsdistanse på mellom 400 og 500 mil foran lange løp.
- En hundekjører kan bruke mer enn 20 000 kroner i året, bare på hundesokker.
- En sledehund bruker inntil 10 000 kalorier per dag under et løp. Det tilsvarer 10 store hamburgere med tilbehør og brus. Hundene trenger mat av beste kvalitet.
- Premiepengene i norske hundeløp er beskjedne, mens utgiftene er store.
Dermed blir man ikke rik av å være hundekjører - Underveis i løpene skal kjørerne passere sjekkpunkter. Der kan hunder og kjører hvile, drikke og ta med mer mat til hundene.
- På et sjekkpunkt får hundene mat, massasje og potesalve. De får ligge på halm, under dekke. Kjørerne må selv gjøre alt arbeidet med hundene på sjekkpunktene.
- Stell av hundene er alltid det viktigste, uansett hvor sliten kjøreren er.
- En veterinær sjekker hundene på sjekkpunktene, og kan ta ut hunder som er skadet eller for slitne.
- Hundekjøreren kan ikke sette inn nye hunder dersom en hund tas ut av spannet.
- Kjørerne har et lag av handlere. De hjelper til med matlaging og andre ting, men kan ikke hjelpe kjøreren med hundestellet.
- Hvert sjekkpunkt har en minste stoppetid som må overholdes.
- Kjørerne velger selv om de vil hvile lenger enn den oppsatte minstetiden
- Noen kjørere velger å hvile i sporet, i stedet for på sjekkpunktene, slik at konkurrentene ikke kan se hvor og når de hviler.
- Ettersom løpene ofte er lange, og kjøreren alltid må prioritere hundene før seg selv, kan kjørerne slite med søvnmangel. Det hender at kjørere sovner underveis, og faller av sleden.
